Alvilde, Ronja & Tone - frivillige arbeidere

Bilder av Alvilde, Ronja & Tone 

Nytt barn er kommet (utdrag fra Ronjas blogg)

"Forrige gang skrev jeg om at vi skulle ut og se paa to barn. Det gjorde vi samme dag. Jeg tenkte ikke det skulle vaere lett, men det var nok enda litt vanskeligere enn jeg trodde. Foerst var vi og saa paa en liten gutt paa bare ett aar. Moren hadde doedd under foedselen og hun som tok vare paa han var veldig fattig. Vi fant likevel ut at han var altfor liten. Dessuten var han veldig knyttet til hun som tok vare paa han og en ettaaring skal man jo egentlig ikke ta bort pga tilknytning. Dermed dro vi for aa se neste jente. Hun var seks aar og bodde med besteforeldre. Vi saa med en gang at besteforeldrene var kjempegamle. Bestefaren hadde saa vondt at han nesten ikke klarte aa sette seg ned engang. Vi spurte om hun ville vaere med oss og hun takket ja. Mens vi satt der etterpaa satt Emma og fikk familiehistorien. Begge foreldrene hadde doedd av HIV for to aar siden. Vi spurte om hun hadde hatt soesken. Da viste det seg at gutten som satt vedsiden av var broren. Han satt og graat! Jeg fikk skikkelig vondt inni meg. Ikke bare skulle vi velge et landsbybarn som hadde det vondt, men naa hadde vi plutselig valgt ett av to soesken. Han var ni aar gammel saa de var ganske like i alder ogsaa. Det ble toeft for alle vi som satt der og valgte. Til slutt fant Tone og jeg ut at vi ville sende en melding til Else Karine og sjekke muligheten for aa ta han med. Det ble litt for vanskelig for meg aa la et soesken bli igjen til en uviss skjebne. Aa skulle sende meldingen var ogsaa litt vanskelig. Vi ville ikke sette et daarlig eksempel ved aa toeye strikken med antall barn. Likevel er liv viktigere enn tall og eksempler og vi bestemte oss for aa sende en melding. Vi dro avgaarde med Aylin for vi visste de i Norge trengte tid paa aa bestemme seg. Jeg tilboed henne haanden og hun holdt den hele veien til barnehjemmet, i nesten en time. Jeg vet selv hvordan det er aa reise med nye folk til et fremmed sted som barn og ville at hun skulle faa foelse seg litt trygg. Om det hjalp vet jeg ikke, men hun viste baade Tone og meg tillitt veldig raskt og smilte fort. Paa kvelden fikk vi svar fra Norge. Vi fikk lov aa hente broren Vincent ogsaa! Vi ble kjempeglade alle tre og Emma dro tidlig neste morgen for aa si i fra til en slektning som kunne hente han. Samme formiddag ankom han. Sjenert, men glad. Det var en saa utrolig god foelelse aa ha han der. Det er fint aa ha soesken sammen. Det vet jeg alt om som har blitt skilt fra mine egne soesken i den alderen. Jeg maa innroemme jeg synes det var trist naar de skulle dra fra de gamle ogsaa. Det var helt tydelig at selv om de ikke alltid fikk gitt de mat var de utrolig glad i dem. Det aa ikke kunne gi barna det de trenger maa vaere veldig vondt. Naa faar i hvertfall de to et godt liv fremover med skolegang, klaer, leker og ikke minst 3 maaltider hver eneste dag. Disse to er heldige som i tillegg fikk masse kjaerlighet foer de kom til barnehjemmet".

En trist historie om den lille gutten Shokoro

"Er den under ett år gamle gutten vi valgte bort da vi hentet Aylin. Lørdagen før jeg reiste dro vi tilbake til han med klær og mat for en måned fremover. Alvilde og Bård hadde begge gitt noen veldig små klær og disse ga vi til Shokoro. Bestemoren som tar vare på han ble veldig glad. Hun får ikke jobbet fordi hun må ta vare på den lille gutten, og der veldig fattig. Hun fortalte også historien hans. Datteren hennes hadde reist til Dar for å jobbe som housegirl som 14-15 åring. Der ble hun voldtatt av en nabo og gravid. De som hadde ansatt henne kunne ikke ha en gravid jente ansatt og sendte henne hjem til moren. Under fødselen døde den unge jenta. Ja, det er som tatt ut av en norsk-dansk roman  fra slutten 1800-tallet. Hverdagen i Afrika i dag."